Author Archives: Linda Oye

Jeg føler meg av og til som en dårlig mamma

Marit Daaland Lesjø vil kaste maska og i hennes budskap til alle mødre og fedre som av og til blir syke der ute: Det er mange av oss, tror jeg. La oss prøve å tenke på de gode sidene ved oss selv, alt det fine vi tilfører livene til barna våre. Det kan faktisk være bra ting ved det å lære at livet ikke alltid er sukkerspinn og søndagsturer i solskinn, noen ganger kan det faktisk være ganske buss for tog. Det blir ikke alltid som man har tenkt, men da finner man en måte å takle det på.

Alle kan bli syke, selv foreldre, og da kan det aller flinkeste være å gi fra seg ansvaret en liten periode. periostund. La oss prøve å ikke skamme oss. 

#kastmaska: Politikk og livet er ikke for «pingler». -Jeg er både levende og politiker.

Anita Egeli ble utfordret til å kaste maska i denne serien av gjestebloggere i anledning av Verdensdagen for psykisk helse som har dette som tema. Hun ble utfordret fordi hun har en jobb på bakgrunn av et engasjement. Hun er lokal- og fylkespolitiker. Anita et menneske som jeg har stor respekt for som menneske. Her kaster hun maska som første gjesteblogger i denne serien hos hos Fra offer til kriger:

Vil DU være med å kaste maska?

Jeg ønsker fremover å sette fokus på Verdensdagen for psykisk helse sitt tema #kastmaska. Jeg ønsker derfor å invitere inn gjestebloggere til å gjøre nettopp det. Etter overveldende tilbakemeldinger på innlegget under fra min private blogg entittovergjerdet bestemte jeg meg for dette. jeg tenker at når jeg, som egentlig ikke er «noen» får så mange tilbakemeldinger. Da er det mange som kjenner seg igjen i dette. Samtidig satt det utrolig langt inne å poste det. Derfor ønsker jeg å gi ulike muligheter å bidra:

Drømmer BLIR virkelige! -umuligheter er faktisk yrket mitt.

I Fra offer til kriger fokuserer vi på deltakernes mål og drømmer. I dag opplevde jeg en egen drøm gå i oppfyllelse.

Jeg har startet et sosialt entreprenørskap og en kan i seg selv si at det er vilt utfra hvordan tingenes tilstand var for 10 år siden. Da var jeg gitt opp av systemet. Jeg ble betegnet med en marginal funksjonsevne og uten boevne.

5 virkemidler for å få ned antallet «Unge uføre»

Leser i media i dag om en veldig økning av «unge uføre», særlig med tanke på psykisk syke. Jeg var en av dem.

Jeg fikk innvilget «ung ufør» da jeg var 26 år, da gikk jeg over fra 5 år på «Tidsbegrenset ufør». Nå er jeg 38 år og driver mitt eget sosiale entreprenørskap, Fra offer til kriger. Der driver jeg med kurs for mennesker med psykiske helseproblemer, sammen med en med fagkunnskap. Har også foredrag og fagdager for de som jobber med mennesker med psykiske helseproblemer.

Drømmen om A4. Beklager det er en fasit med feil.

Nå skal vi i gang! Jobbe sammen fag og erfaring, Pernille Næss og jeg. Om det er normalt eller ikke, det vet jeg ikke. Det jeg VET er at vi har 7 flotte deltakere som vi skal jobbe sammen med frem mot deres egne mål. kanskje blir det også etter dette kurset en enighet om at «Normalen» heller er en bremsekloss mot det reelle målet. Faktisk ikke målet i seg selv?

Symptom eller kvalifikasjon? Hvem definerer?

Utfra hvordan jeg har hørt mennesker snakke forskjellig når jeg presenterer meg som kursholder kontra da jeg var pasient fikk jeg ideen om å slå disse sammen til et tenkt scenario. En lege skal være med på intervju av søkere på en ledig stilling som sykepleier på en avdeling. Legen har litt lite tid så før jobbintervjuet med en søker skal legen ta imot en ny pasient.

Om å våge, tro og drømme. Sitter du fortsatt på gjerdet?

Erfaringene fra kurset i 2014 er evaluert av Kbt, som holder til i Trondheim. Denne viser at det absolutt bor en mental kriger i alle mennesker. Et sitat fra en av deltakerne:

«… ble bare stående å ta i mot alle disse her tankene, og jeg klarte liksom ikke…bestemte meg liksom ikke for å ta et oppgjør med de. Jeg bare….jeg var rett og slett et offer for de tankene og de handlingene, og det brøyt meg jo ned. Det er jo det jeg på en måte har lært meg nå, å jobbe mer med å gjøre ting som gir meg noe.»

Endelig savnet!!

Det er surrealistisk og jeg blir en smule sentimental av å se at jeg er på siste sidene i avtaleboken for 2014. Men for første gang i mitt liv er allerede avtaleboken for 2015 begynt å fylles ut. Ja, langt ut i desember neste år har jeg avtaler. På lukket avdeling besto nødvendig kunnskap av å lære meg turnusen til de jeg likte best på avdelingen og selvfølgelig menyen. Det som kunne minne om spenning  knyttet til nyttår på avdelingen var 2 ting: Hva er middagen og hvem er nattevakt? Det siste handlet om det ville være mulighet for å få gå utenfor ved midnatt for å se på fyrverkeriet.