Category Archives: Holdninger

Det er typisk norsk å godta.

«Det er typisk norsk å være god» sa Gro Harlem Brundtland da hun var statsminister. Jeg ønsker at neste års nyttårstale sier: «Det er typisk norsk å godta at mennesker er ulike. Det er typisk norsk å fremelske annerledeshet. Det er nettopp det som gir Norge alle de flotte nyansene som gjør at alle kan være seg selv.»

Trenger vi VIRKELIG egne sykehus til tankene og følelsene våre?

Jeg undrer meg på hvorfor vi ikke kan ha psykiatriske avdelinger på sykehuset, like naturlig som ortopedisk, hjerteavdeling, mage- tarm osv? Å havne på sykehus er heldigvis ikke forbundet med skam og tabu. Det samme gjelder dessverre ikke psykiatrisk sykehus. Dette er fortsatt for mange forbundet med både skam og tabu. Ved å innlemme avdeling psykiatri ville endret på dette. «En dør inn» til «Pasientens helsetjeneste» som helseminister Bent Høie løfter høyt. Han har et særlig fokus på å bedre tjenester for psykiatri og rusfeltet. Hvorfor trenger vi da egne sykehus når tankene og følelsene våre blir syke?

Angst er fantastisk!

Jeg begynte å tenke på angsten som en venn, som ville meg vel. Den ville advare meg mot farer. Problemet var at fornuften min var blitt klokere enn angsten. Fornuften min visste at postkassen var ikke farlig, men angsten var livredd. Jeg måtte rett og slett lære opp angsten slik at vi kunne få et godt samarbeid.Dette ble starten på en lang prosess. Angsten min startet på sin voksenopplæring.

5 grunner til at Recovery skal hete Gjenvinning.

Recovery tar psykisk helse feltet med storm. Takk og pris! Jeg har tro på dette med menneske før diagnose og å jobbe for å bli skipper i eget liv. MEN: Jeg liker ikke at det norske ordet som har satt seg er «Bedringsprosesser». Det er det flere grunner til:

Slutt å snok, tenkte jeg. Det var jo absolutt ikke DET de gjorde. De brydde seg.

Jeg er Aina Enevoldsen er fra Bodø. Jeg har nettopp vært på seminar på Saltfjellet i 2 dager med Linda Øye som kursholder, sammen med venninna mi Veronica Schultz.

Jeg vil fortelle en liten historie vi fra mitt liv, som handler om hvordan man kan tolke ting i verste mening. 

Når traumer straffes med en diagnose.

I Fra offer til kriger forholder vi oss verken til diagnoser eller fortiden til våre deltakere. Jeg tror dette er med å la deltakerne bli sett som «hele mennesker». Jeg tror dette utfra telefoner og samtaler jeg har med mennesker fra hele landet.

Hva om du er god nok? Ikke vær statist i eget liv!

Du er deg! Da er det bedre å gjøre det beste man kan med det mennesket du tross alt er. 

Kanskje du er god nok? Har den tanken slått deg?

Hva om du kaster bort unødvendig tid på å lete etter alle disse positive tingene og overskygger det du allerede innehar av gode egenskaper?

Det største folkehelseproblemet i Norge er ensomhet. Ei klok kvinne sa engang: «Kan ikke jeg få være alene uten å bli kalt ensom?»

Pasientens helsetjeneste? Jeg vil snakke om skrekken for bedring.

«Vi opplever at du er bedre nå og tenker å forberede deg på at vi skal avslutte hjelpen din hos oss. Det er mange som står i kø», kan fort bli møtt med at neste time brukeren kommer er bedring borte. Selvskading eller depressive samtaler er på agendaen denne samtalen. Vil ikke brukeren bli frisk?

Symptom eller kvalifikasjon? Hvem definerer?

Utfra hvordan jeg har hørt mennesker snakke forskjellig når jeg presenterer meg som kursholder kontra da jeg var pasient fikk jeg ideen om å slå disse sammen til et tenkt scenario. En lege skal være med på intervju av søkere på en ledig stilling som sykepleier på en avdeling. Legen har litt lite tid så før jobbintervjuet med en søker skal legen ta imot en ny pasient.

Håpløse brukere eller håpløse holdninger?

Jeg har hatt mange rare opplevelser og møtt mye rart opp gjennom årene som pasient. Min vei har vært brolagt med utfordringer, og jeg har jobbet hardt for å komme meg der jeg er i dag. Allikevel har jeg fått den største oppvåkningen knyttet til hvordan systemet ser på oss med psykiske lidelser gjennom mitt arbeid i «Fra offer til kriger». For oss, som jobber sammen i dette prosjektet, er det en selvfølge med likeverd. Så naturlig at det aldri er et tema. Vi ser verdien i hverandres kompetanse, fordi det gir en bredde som kommer våre deltakere til gode.