Category Archives: Refleksjoner

Ingen faller utenfor samfunnet. Vi ER samfunnet. Både «oss» og «de»

Jeg hadde tenkt å skrive om utenforskap og alt som faller inn under denne nye betegnelsen, men under prosessen med å skrive virket ordet mer og mer feil for meg. Jeg leser nå også om innenforskap som skal være en inkluderingsdugnad for mennesker som har falt utenfor, men det blir også feil for meg, da det like fullt definerer at noen skal stå på utsiden. Nå lurer du kanskje på hva jeg mener, og det skal jeg selvfølgelig utdype.

Det er typisk norsk å godta.

«Det er typisk norsk å være god» sa Gro Harlem Brundtland da hun var statsminister. Jeg ønsker at neste års nyttårstale sier: «Det er typisk norsk å godta at mennesker er ulike. Det er typisk norsk å fremelske annerledeshet. Det er nettopp det som gir Norge alle de flotte nyansene som gjør at alle kan være seg selv.»

Angst er fantastisk!

Jeg begynte å tenke på angsten som en venn, som ville meg vel. Den ville advare meg mot farer. Problemet var at fornuften min var blitt klokere enn angsten. Fornuften min visste at postkassen var ikke farlig, men angsten var livredd. Jeg måtte rett og slett lære opp angsten slik at vi kunne få et godt samarbeid.Dette ble starten på en lang prosess. Angsten min startet på sin voksenopplæring.

3 år etter endt (og endret) kurs er jeg både utdannet og i jobb!

Cathrine Karlsson Var deltaker på første kurset. Etter at hun leste blogginnlegget sitt fra den gang ønsket hun å skrive en oppfølger. Livet hadde endret seg veldig siden da. Hun skriver: Dette oppfølgerinnlegget for å gi andre mennesker som sliter med sin psykiske helse, håp om at ting kan ordne seg, og at man kan få det bra igjen. Det jeg mener er viktig i denne bedringsprosessen er å ta makten og ansvaret tilbake. Finne seg selv og gå den veien man ønsker i livet.

Kjære fortid, jeg går videre nå.

Jeg har mange ganger tenkt tanken:

«Når er jeg egentlig ferdig med fortia?». 

Jeg lever et normalt liv. Jeg går på jobb, betaler regninger, vasker huset og lager middag. Jeg legger meg hver kveld og tenker: «i morgen er dagen jeg endrer alle mine dårlige vaner», bare for å finne ut morgenen etterpå at jeg overhode ikke skal endre noen ting fordi jeg heller vil sove ett kvarter til. Jeg har venner og familie som jeg tilbringer tid sammen med, og når ingen ser på, spiser jeg en ekstra porsjon med is. Som sagt, jeg lever et helt vanlig liv. 

Jeg har tatt tilbake kontrollen i eget liv!

Gjesteblogger denne gang er en av krigerne våre Elisabeth Otlo. Les hennes blogginnlegg om å ta tilbake kontrollen over livet sitt.

Det er rart å bli bedre. Litt som å våkne fra et langt mareritt som har vart i 3 år. Jeg nyter dagene uten angst og føler meg mer og mer som Elisabeth igjen. Jeg kan lese bøker igjen og jeg er med venner. Jeg gjør mange «normale» ting og det er godt. Jeg har fått høre at jeg stråler.

5 grunner til at Recovery skal hete Gjenvinning.

Recovery tar psykisk helse feltet med storm. Takk og pris! Jeg har tro på dette med menneske før diagnose og å jobbe for å bli skipper i eget liv. MEN: Jeg liker ikke at det norske ordet som har satt seg er «Bedringsprosesser». Det er det flere grunner til:

Støy og uorden.

Gjesteblogger denne gang velger å kalle seg Ninni. Hun skriver: Eg vil ver fri. Fri som vinden. Den blåse kor den vil. Tar tak i greinår og løv og trer. Fri og uredd. Ude på have stårme den og kaste bølgår i retning, vannmassenebruse og skylle inn øve land og kollidere med steinår og berg og fjell.

Når traumer straffes med en diagnose.

I Fra offer til kriger forholder vi oss verken til diagnoser eller fortiden til våre deltakere. Jeg tror dette er med å la deltakerne bli sett som «hele mennesker». Jeg tror dette utfra telefoner og samtaler jeg har med mennesker fra hele landet.

Hva om du er god nok? Ikke vær statist i eget liv!

Du er deg! Da er det bedre å gjøre det beste man kan med det mennesket du tross alt er. 

Kanskje du er god nok? Har den tanken slått deg?

Hva om du kaster bort unødvendig tid på å lete etter alle disse positive tingene og overskygger det du allerede innehar av gode egenskaper?

Det største folkehelseproblemet i Norge er ensomhet. Ei klok kvinne sa engang: «Kan ikke jeg få være alene uten å bli kalt ensom?»