Category Archives: Refleksjoner

Hva om du er god nok? Ikke vær statist i eget liv!

Du er deg! Da er det bedre å gjøre det beste man kan med det mennesket du tross alt er. 

Kanskje du er god nok? Har den tanken slått deg?

Hva om du kaster bort unødvendig tid på å lete etter alle disse positive tingene og overskygger det du allerede innehar av gode egenskaper?

Det største folkehelseproblemet i Norge er ensomhet. Ei klok kvinne sa engang: «Kan ikke jeg få være alene uten å bli kalt ensom?»

Jeg har lært meg å se fremover istedenfor å begrave meg i smerte

Inger Johanne Falk Vanvik er deltaker på kurset i Stavanger. Hun er ei samfunnsengasjert jente på 27 år. Er i en prosess med å jobbe mot sine egendefinerte mål. Dette krever mye innsats, men hun får også tid til ulike hobbyting innimellom. Leser også endel om ulike tema. Er veldig glad i å være sosial, samt oppleve kultur.

Julegaven til meg selv er å løfte blikket. Her er Fra offer til kriger 2016.

Våre krigere lærer meg mye. Janet og Pernille, som er de faglige kursholderne lærer meg mye. Jossi har også lært meg mye, han sa engang: Det er helt greit at du går ned for telling og begraves i dritt, men grav oppover ikke nedover. Planer for 2016 begynner å bli klare.

Dårlig arbeidsmiljø? -Skap godt omdømme ved å lære korpsmentalitet

Om å spille hverandre gode. I korps er det ingen reservebenk man med innbyttere, det er allerede her jeg tenker at korps er en bedre rettesnor enn idrett. I korpset er alle med og viktige. 

Aldri la noen som er full i mindreverdighetskomplekser få en posisjon med makt før en har fått bukt med disse kompleksene. De vil bruke sin makt til å veie opp for egne komplekser. De må først få en følelse av egenverdi før de settes i posisjoner med makt. Makt for mennesker med mindreverdighetskomplekser kan føre til en negativ kultur i bedrifter.

Pasientens helsetjeneste? Jeg vil snakke om skrekken for bedring.

«Vi opplever at du er bedre nå og tenker å forberede deg på at vi skal avslutte hjelpen din hos oss. Det er mange som står i kø», kan fort bli møtt med at neste time brukeren kommer er bedring borte. Selvskading eller depressive samtaler er på agendaen denne samtalen. Vil ikke brukeren bli frisk?

Drømmen om A4. Beklager det er en fasit med feil.

Nå skal vi i gang! Jobbe sammen fag og erfaring, Pernille Næss og jeg. Om det er normalt eller ikke, det vet jeg ikke. Det jeg VET er at vi har 7 flotte deltakere som vi skal jobbe sammen med frem mot deres egne mål. kanskje blir det også etter dette kurset en enighet om at «Normalen» heller er en bremsekloss mot det reelle målet. Faktisk ikke målet i seg selv?

Symptom eller kvalifikasjon? Hvem definerer?

Utfra hvordan jeg har hørt mennesker snakke forskjellig når jeg presenterer meg som kursholder kontra da jeg var pasient fikk jeg ideen om å slå disse sammen til et tenkt scenario. En lege skal være med på intervju av søkere på en ledig stilling som sykepleier på en avdeling. Legen har litt lite tid så før jobbintervjuet med en søker skal legen ta imot en ny pasient.

Endelig savnet!!

Det er surrealistisk og jeg blir en smule sentimental av å se at jeg er på siste sidene i avtaleboken for 2014. Men for første gang i mitt liv er allerede avtaleboken for 2015 begynt å fylles ut. Ja, langt ut i desember neste år har jeg avtaler. På lukket avdeling besto nødvendig kunnskap av å lære meg turnusen til de jeg likte best på avdelingen og selvfølgelig menyen. Det som kunne minne om spenning  knyttet til nyttår på avdelingen var 2 ting: Hva er middagen og hvem er nattevakt? Det siste handlet om det ville være mulighet for å få gå utenfor ved midnatt for å se på fyrverkeriet.

Håpløse brukere eller håpløse holdninger?

Jeg har hatt mange rare opplevelser og møtt mye rart opp gjennom årene som pasient. Min vei har vært brolagt med utfordringer, og jeg har jobbet hardt for å komme meg der jeg er i dag. Allikevel har jeg fått den største oppvåkningen knyttet til hvordan systemet ser på oss med psykiske lidelser gjennom mitt arbeid i «Fra offer til kriger». For oss, som jobber sammen i dette prosjektet, er det en selvfølge med likeverd. Så naturlig at det aldri er et tema. Vi ser verdien i hverandres kompetanse, fordi det gir en bredde som kommer våre deltakere til gode.