Tag Archives: Fra Offer Til Kriger

Ingen faller utenfor samfunnet. Vi ER samfunnet. Både «oss» og «de»

Jeg hadde tenkt å skrive om utenforskap og alt som faller inn under denne nye betegnelsen, men under prosessen med å skrive virket ordet mer og mer feil for meg. Jeg leser nå også om innenforskap som skal være en inkluderingsdugnad for mennesker som har falt utenfor, men det blir også feil for meg, da det like fullt definerer at noen skal stå på utsiden. Nå lurer du kanskje på hva jeg mener, og det skal jeg selvfølgelig utdype.

Håp! Et underlig fenomen.

Gjesteblogger Mona Gundelach Mikkelsen er Masterstudent i rus og psykisk helsearbeid ved UiS. Hun skriver om Håp: Håp er noe man ser i øynene til folk, håp kan gjemme seg i et smil, ligge i ansiktet som lysner når det blir snakk om et spesielt tema. Håp kan vokse frem i forventninger og drømmer, i medmennesker og i muligheter. En liten gnist av håp som skinner i et evinnelig mørke. Et håp om en bedre fremtid. Utenforskap fører til håpløshet. Det gjør oss ensomme, usikre og små. Vi har behov for å bety noe for noen andre, få lov til å bidra, bli tatt vare på og føle oss sett

Trenger vi VIRKELIG egne sykehus til tankene og følelsene våre?

Jeg undrer meg på hvorfor vi ikke kan ha psykiatriske avdelinger på sykehuset, like naturlig som ortopedisk, hjerteavdeling, mage- tarm osv? Å havne på sykehus er heldigvis ikke forbundet med skam og tabu. Det samme gjelder dessverre ikke psykiatrisk sykehus. Dette er fortsatt for mange forbundet med både skam og tabu. Ved å innlemme avdeling psykiatri ville endret på dette. «En dør inn» til «Pasientens helsetjeneste» som helseminister Bent Høie løfter høyt. Han har et særlig fokus på å bedre tjenester for psykiatri og rusfeltet. Hvorfor trenger vi da egne sykehus når tankene og følelsene våre blir syke?

Møt Drømmefangere som skaper virkelighet.

Marit Songe Parmann er Drømmefanger sammen med sin ektemann Kalle. Fra i år 2018 har de bestemt at de vil bidra med 30.000,- i de neste 3 årene til Drømmefangerfondet. (Dere kan lese mer om Drømmefangerfondet på slutten av dette innlegget)

Grûnder bak Fra offer til kriger, Linda Øye og Marit Songe Parmann sine veier krysset hverandre i 2017. Her er deres historier hvordan de tenkte og jobbet fra hvert sitt ståsted, og fra hver sin bakgrunn og hvordan dette ble starten på et samarbeid:  

Angst er fantastisk!

Jeg begynte å tenke på angsten som en venn, som ville meg vel. Den ville advare meg mot farer. Problemet var at fornuften min var blitt klokere enn angsten. Fornuften min visste at postkassen var ikke farlig, men angsten var livredd. Jeg måtte rett og slett lære opp angsten slik at vi kunne få et godt samarbeid.Dette ble starten på en lang prosess. Angsten min startet på sin voksenopplæring.

3 år etter endt (og endret) kurs er jeg både utdannet og i jobb!

Cathrine Karlsson Var deltaker på første kurset. Etter at hun leste blogginnlegget sitt fra den gang ønsket hun å skrive en oppfølger. Livet hadde endret seg veldig siden da. Hun skriver: Dette oppfølgerinnlegget for å gi andre mennesker som sliter med sin psykiske helse, håp om at ting kan ordne seg, og at man kan få det bra igjen. Det jeg mener er viktig i denne bedringsprosessen er å ta makten og ansvaret tilbake. Finne seg selv og gå den veien man ønsker i livet.

Kjære fortid, jeg går videre nå.

Jeg har mange ganger tenkt tanken:

«Når er jeg egentlig ferdig med fortia?». 

Jeg lever et normalt liv. Jeg går på jobb, betaler regninger, vasker huset og lager middag. Jeg legger meg hver kveld og tenker: «i morgen er dagen jeg endrer alle mine dårlige vaner», bare for å finne ut morgenen etterpå at jeg overhode ikke skal endre noen ting fordi jeg heller vil sove ett kvarter til. Jeg har venner og familie som jeg tilbringer tid sammen med, og når ingen ser på, spiser jeg en ekstra porsjon med is. Som sagt, jeg lever et helt vanlig liv. 

Jeg våget å tro, og nå er jeg på vei mot MIN drøm!

Jeg er ansatt i Fra offer til kriger fordi jeg våget å drømme. Jeg er Linn Berg og er 28 år. NÅ har jeg kommet noen milepæler videre mot min drøm. Jeg er nå webansvarlig hos Fra offer til kriger. Jeg er også deltaker på kurset. Husk å våge og tro at du kan drømme!

Slutt å snok, tenkte jeg. Det var jo absolutt ikke DET de gjorde. De brydde seg.

Jeg er Aina Enevoldsen er fra Bodø. Jeg har nettopp vært på seminar på Saltfjellet i 2 dager med Linda Øye som kursholder, sammen med venninna mi Veronica Schultz.

Jeg vil fortelle en liten historie vi fra mitt liv, som handler om hvordan man kan tolke ting i verste mening. 

Hva om du er god nok? Ikke vær statist i eget liv!

Du er deg! Da er det bedre å gjøre det beste man kan med det mennesket du tross alt er. 

Kanskje du er god nok? Har den tanken slått deg?

Hva om du kaster bort unødvendig tid på å lete etter alle disse positive tingene og overskygger det du allerede innehar av gode egenskaper?

Det største folkehelseproblemet i Norge er ensomhet. Ei klok kvinne sa engang: «Kan ikke jeg få være alene uten å bli kalt ensom?»