Tag Archives: Håp

Ingen faller utenfor samfunnet. Vi ER samfunnet. Både «oss» og «de»

Jeg hadde tenkt å skrive om utenforskap og alt som faller inn under denne nye betegnelsen, men under prosessen med å skrive virket ordet mer og mer feil for meg. Jeg leser nå også om innenforskap som skal være en inkluderingsdugnad for mennesker som har falt utenfor, men det blir også feil for meg, da det like fullt definerer at noen skal stå på utsiden. Nå lurer du kanskje på hva jeg mener, og det skal jeg selvfølgelig utdype.

Håp! Et underlig fenomen.

Gjesteblogger Mona Gundelach Mikkelsen er Masterstudent i rus og psykisk helsearbeid ved UiS. Hun skriver om Håp: Håp er noe man ser i øynene til folk, håp kan gjemme seg i et smil, ligge i ansiktet som lysner når det blir snakk om et spesielt tema. Håp kan vokse frem i forventninger og drømmer, i medmennesker og i muligheter. En liten gnist av håp som skinner i et evinnelig mørke. Et håp om en bedre fremtid. Utenforskap fører til håpløshet. Det gjør oss ensomme, usikre og små. Vi har behov for å bety noe for noen andre, få lov til å bidra, bli tatt vare på og føle oss sett

3 år etter endt (og endret) kurs er jeg både utdannet og i jobb!

Cathrine Karlsson Var deltaker på første kurset. Etter at hun leste blogginnlegget sitt fra den gang ønsket hun å skrive en oppfølger. Livet hadde endret seg veldig siden da. Hun skriver: Dette oppfølgerinnlegget for å gi andre mennesker som sliter med sin psykiske helse, håp om at ting kan ordne seg, og at man kan få det bra igjen. Det jeg mener er viktig i denne bedringsprosessen er å ta makten og ansvaret tilbake. Finne seg selv og gå den veien man ønsker i livet.

Jeg har tatt tilbake kontrollen i eget liv!

Gjesteblogger denne gang er en av krigerne våre Elisabeth Otlo. Les hennes blogginnlegg om å ta tilbake kontrollen over livet sitt.

Det er rart å bli bedre. Litt som å våkne fra et langt mareritt som har vart i 3 år. Jeg nyter dagene uten angst og føler meg mer og mer som Elisabeth igjen. Jeg kan lese bøker igjen og jeg er med venner. Jeg gjør mange «normale» ting og det er godt. Jeg har fått høre at jeg stråler.

Støy og uorden.

Gjesteblogger denne gang velger å kalle seg Ninni. Hun skriver: Eg vil ver fri. Fri som vinden. Den blåse kor den vil. Tar tak i greinår og løv og trer. Fri og uredd. Ude på have stårme den og kaste bølgår i retning, vannmassenebruse og skylle inn øve land og kollidere med steinår og berg og fjell.

Slutt å snok, tenkte jeg. Det var jo absolutt ikke DET de gjorde. De brydde seg.

Jeg er Aina Enevoldsen er fra Bodø. Jeg har nettopp vært på seminar på Saltfjellet i 2 dager med Linda Øye som kursholder, sammen med venninna mi Veronica Schultz.

Jeg vil fortelle en liten historie vi fra mitt liv, som handler om hvordan man kan tolke ting i verste mening. 

Når traumer straffes med en diagnose.

I Fra offer til kriger forholder vi oss verken til diagnoser eller fortiden til våre deltakere. Jeg tror dette er med å la deltakerne bli sett som «hele mennesker». Jeg tror dette utfra telefoner og samtaler jeg har med mennesker fra hele landet.

Jeg har lært meg å se fremover istedenfor å begrave meg i smerte

Inger Johanne Falk Vanvik er deltaker på kurset i Stavanger. Hun er ei samfunnsengasjert jente på 27 år. Er i en prosess med å jobbe mot sine egendefinerte mål. Dette krever mye innsats, men hun får også tid til ulike hobbyting innimellom. Leser også endel om ulike tema. Er veldig glad i å være sosial, samt oppleve kultur.

Julegaven til meg selv er å løfte blikket. Her er Fra offer til kriger 2016.

Våre krigere lærer meg mye. Janet og Pernille, som er de faglige kursholderne lærer meg mye. Jossi har også lært meg mye, han sa engang: Det er helt greit at du går ned for telling og begraves i dritt, men grav oppover ikke nedover. Planer for 2016 begynner å bli klare.