Tag Archives: Mot

3 år etter endt (og endret) kurs er jeg både utdannet og i jobb!

Cathrine Karlsson Var deltaker på første kurset. Etter at hun leste blogginnlegget sitt fra den gang ønsket hun å skrive en oppfølger. Livet hadde endret seg veldig siden da. Hun skriver: Dette oppfølgerinnlegget for å gi andre mennesker som sliter med sin psykiske helse, håp om at ting kan ordne seg, og at man kan få det bra igjen. Det jeg mener er viktig i denne bedringsprosessen er å ta makten og ansvaret tilbake. Finne seg selv og gå den veien man ønsker i livet.

Nå vet at jeg er noen! …Fordi livet forandrer seg…

Gjesteblogger Linn Cathrin Pettersen skriver: I 2009 ble livene våre snudd på hode, da mamma fikk kreft. Vi fikk beskjeden i mars og sto alle tre som spørsmålstegn den ene måneden vi fikk sammen med henne etter det. Vi lurte alle tre på hvordan videre nå skulle bli. Vi sto maktesløse til mammas sykdomsforløp. Vår kjæreste godeste mamma hadde fått kreft, og der sto vi å skulle ta farvel. En situasjon ingen av oss var klar for. Etter dette ble veiene våre mer delt. Til tross for at vi var søstre så måtte vi igjennom det å miste mamma på hver vår måte.

Jeg våget å tro, og nå er jeg på vei mot MIN drøm!

Jeg er ansatt i Fra offer til kriger fordi jeg våget å drømme. Jeg er Linn Berg og er 28 år. NÅ har jeg kommet noen milepæler videre mot min drøm. Jeg er nå webansvarlig hos Fra offer til kriger. Jeg er også deltaker på kurset. Husk å våge og tro at du kan drømme!

Slutt å snok, tenkte jeg. Det var jo absolutt ikke DET de gjorde. De brydde seg.

Jeg er Aina Enevoldsen er fra Bodø. Jeg har nettopp vært på seminar på Saltfjellet i 2 dager med Linda Øye som kursholder, sammen med venninna mi Veronica Schultz.

Jeg vil fortelle en liten historie vi fra mitt liv, som handler om hvordan man kan tolke ting i verste mening. 

Jeg har lært meg å se fremover istedenfor å begrave meg i smerte

Inger Johanne Falk Vanvik er deltaker på kurset i Stavanger. Hun er ei samfunnsengasjert jente på 27 år. Er i en prosess med å jobbe mot sine egendefinerte mål. Dette krever mye innsats, men hun får også tid til ulike hobbyting innimellom. Leser også endel om ulike tema. Er veldig glad i å være sosial, samt oppleve kultur.

Øgler i hodet

Ingrid Johanne Vaalund er gjesteblogger i Kast maska denne gangen. Hun skriver om den modige kampen om å innse å trenge hjelp: Etter mange år orket hun ikke mer. Orket ikke å ikke orke. Hun spiste for mye, drakk for mye, brukte piller, var redd for å bli gal. Og hun lengtet. Mer enn noe annet, lengtet hun etter å bli syk, skikkelig syk (men det skulle helst ikke være noe veldig farlig, altså). Så syk at hun kunne ligge på sykehus lenge og ha en gyldig grunn til ikke å mestre.

Anerkjenn hvem du er og hvordan du har det.

Hilde Lorentsen er neste gjesteblogger i #kastmaska. Hun forteller om en lang og kronglete vei, som har krevd veldig mye tålmodighet for å komme seg. med hjelp av sin tålmodighet og hjelp fra mennesker rundt har hun idag kommet så lagt som å si: Jeg er glad i meg selv! Hun ønsker å formidle håp med sitt innlegg. Les hennes historie: 

Jeg er ikke for mye – Jeg er mer enn god nok!

Vilde Adolfsen er gjesteblogger og kaster maska:  I ni måneder var jeg stille, og snakket kun om noen snakket til meg. Men likevel var jeg for mye, hele eksistensen min var for mye. For nå var det ikke lengre snakkingen min som var slitsom, det var stillheten. Det var for mye å passe på en som ikke kom seg opp av sengen og på skolen, det var for mye med en som ikke spiste til riktige tidspunkt. Alt jeg gjorde var altfor mye.

Jeg føler meg av og til som en dårlig mamma

Marit Daaland Lesjø vil kaste maska og i hennes budskap til alle mødre og fedre som av og til blir syke der ute: Det er mange av oss, tror jeg. La oss prøve å tenke på de gode sidene ved oss selv, alt det fine vi tilfører livene til barna våre. Det kan faktisk være bra ting ved det å lære at livet ikke alltid er sukkerspinn og søndagsturer i solskinn, noen ganger kan det faktisk være ganske buss for tog. Det blir ikke alltid som man har tenkt, men da finner man en måte å takle det på.

Alle kan bli syke, selv foreldre, og da kan det aller flinkeste være å gi fra seg ansvaret en liten periode. periostund. La oss prøve å ikke skamme oss.